Intervju med Lars Omdal på Balderklinikken



 

 

Torsdag 21.apri 2016 var det duket for " Åpen Klinikk" arrangert av Balderklinikken i Oslo. Balderklinikken er Europas ledende klinikk innenfor funksjonell medisin. De er spesielt flinke på stoffskifte problematikk som har hjulpet mange mennesker.

Gjennom et samarbeid med ressursgruppen på Facebook gruppen "Lavt stoffskifte-behandling med thyroid (NDT) og Balderklinikken ble denne "Åpen Klinikk" kvelden til.

Egentlig var det bare plass til noen få. Men etter overveldende respons fra pasienter og andre, så utvidet Balderklinikken til 450 gjester! De måtte også flytte lokale til utenfor klinikken.

Foredraget ble holdt av Lars Omdal som er lege ved Balderklinikken. Han tok for seg ny forskning når det gjaldt Bio-identisk medisin vs. syntetisk medisin. Dvs hvordan Thyroid fungerte i forhold til f.eks. Levaxin. Dette var oppsiktsvekkende resultater. Balderklinikken filmet hele foredraget og har lagt ut dette på deres hjemmesider. Direkte link ligger nederst i innlegget. Dokumenter Lars Omdal brukte i sitt foredrag vil også legges ut.

I anledning denne kvelden så skrev jeg og noen andre flotte damer i felleskap ned noen spørsmål vi ville stille Lars Omdal. Disse har vi nå fått svar på. Spørsmålene er som følger:

1. Hvorfor har du lavt stoffskifte som ett av dine hovedfelt i praksisen din?

Da jeg begynte som fersk allmennlege på Balderklinikken i 1999, kunne jeg bare de vanlige grunnleggende tingene om stoffskifte, slik de aller fleste andre leger også kan. Min inspirasjon var først og fremst helhetlig funksjonell medisin, med spesiell interesse for hormoner (endokrinologi) og immunsystem (immunologi). Og samspillet mellom psyken, følelser, stress, hormoner, immunsystem, kosthold, tarm, mikroflora, m.m. ved mange forskjellige vanlige sykdommer og plager såkalt psykonevroendokrinoimmunologi.

En faktor som bidro til at lavt stoffskifte etter hvert fikk større plass i min praksis var at jeg i 2001 for første gang fikk høre om Armour Thyroid - som inneholder begge stoffskifte-hormonene T4&T3 -  på et kurs i USA innen helhetlig medisin. Det ble også hevdet at noen pasienter muligens kunne ha konverterings-problemer - d.v.s. ikke klarte å nyttig gjøre seg T4-alene behandling i stor nok grad til å normalisere T3-nivå i alle kroppens celler, og at Armour erfaringsmessig ofte ga bedre kliniske resultater.

Så når mange av pasientene som oppsøkte helhetlig medisin på Balderklinikken for typiske men uspesifikke plager som kronisk tretthet, slitenhet og brain fog hadde kjent hypotyreose og allerede sto på vanlig T4-behandling med normale prøver, var det en logisk mulighet å forsiktig forsøke Armour, for å se om det faktisk kunne bedre pasienters livskvalitet / de uspesifikke symptomene. Jeg gikk inn i den vitenskapelige litteraturen, og tilegnet meg mye mer kunnskap om stoffskiftet, spesielt om dejodinaser og basal T4/T3-fysiologi, TSH og subkliniske tilstander, og autoimmunitet, og den (sparsomme) kliniske forskningen som forelå om T4 og T3 kombinasjons-behandling (og oppdaget mangelen på nyere klinisk forskning på NDT). Behandling med NDT (både T4&T3) syntes for meg mer logisk enn bare T4 alene, siden en frisk skjoldbruskkjertel ikke bare produserer T4, men også en liten, men vesentlig andel T3. I helhetlig og naturlig fokusert medisin søker en mest mulig fysiologisk riktig behandling - å etterligne naturens design mest mulig, og tilrettelegge for optimal funksjon ved å støtte med nødvendige faktorer og å fjerne belastende faktorer.

Responsen fra pasientene kom raskt. Folk snakket med hverandre. Snart ble jeg spurt av forskjellige lokallag i Stoffskifte-forbundet (som da het NTF) om å holde foredrag. Så snøballen hadde startet å rulle. Siden har den rullet videre og bare blitt større og større? I de 15 årene som har gått er jeg fått en enorm pågang av pasienter, deltatt på mange thyreoidea-kongresser internasjonalt, bidratt til Stoffskifteforeningen og andre, hatt jevnt og trutt med forespørsler fra journalister, og først og fremst utviklet en helhetlig modell for behandling av lavt stoffskifte, mer nyansert i forhold til -diagnostiske gråsoner, og en mer balansert form for substitusjons-behandling med T4&T3, som ofte inkluderer NDT i kombinasjon men en liten dose ren T4.

Så mitt svar er at noen ganger former momenter som dukker opp på livets vei mer hvilken retning en går videre, enn et tydelig eget valg der og da. En kan egentlig si at det var mer stoffskifte-pasientene som kom til meg med sine uforklarte kroniske plager, og utfordret meg til å forstå dem bedre og søke logiske, men stort sett ubenyttede, muligheter for behandling. Det klaffet veldig bra med min interesse for hormoner og immunsystem, og sånn sett begynte et spennende samspill som har ført meg dit jeg er i dag. Vi har for all del ikke alle svar enda, men opplever å i hvert fall å ha kommet et stykke på vei i riktig retning.

2. Hva tror du må til for at helsesektoren fornyer utdanning av helsepersonell vedrørende stoffskiftesykdom?

Flere ting kan bidra. Generelt vil økt oppmerksomhet rundt stoffskifte, spesielt på den enorme utbredelsen blant kvinner, og de sannsynligvis store samfunnsmessige konsekvenser, kunne ha en del å si. Kanskje kunne det blitt tatt noen initiativ fra politiker-hold, hvis noen virkelig hadde begynt å se seriøst på problematikken. Men mange ubesvarte spørsmål gjenstår fortsatt i vitenskapen vedr hypotyreose, fortsatte symptomer og nedsatt helse-relatert livskvalitet, hva som er optimal fysiologisk riktig behandling, og forståelsen av individuelle mønstre og graden av individuelle variasjoner. Så lenge en ikke har evidens-baserte nye svar, vil neppe mye endres i diagnostikk og behandling. Økende erkjennelse blant fagfolk de siste årene om at en viss andel hypotyreose-pasienter fortsatt kan ha hypotyreose-symptomer tross riktig T4 behandling, og nye oppdagelser vedr. dejodinaser og relevans i forhold til kombinasjons-behandling med T4 og T3 er i det minste en start. Det gjenstår mye forskning før retningslinjer for diagnostikk og behandling - eventuelt vil endres i noen vesentlig grad, og dermed vil heller ikke den medisinsk faglige undervisningen forandre så mye på seg.

3. Hvordan ser du for deg Norge om 20 år, når det gjelder stoffskifte-problematikk?

Når det gjelder behandling av lavt stoffskifte både i Norge og ellers i verden, tror jeg nok mye vil avhenge av tempoet i og retningen til relevant kunnskaps-utvikling internasjonalt, se hva jeg skrev om vitenskap på forrige spørsmål. Mitt håp er at en har klart å utvikle en fysiologisk optimal thyreoidea-hormon substitusjons-behandling som inkluderer både T4 og T3, men i fysiologiske og individuelt tilpassede ratioer, med full normalisering av alle prøver (inkl. TSH) og ratioer, og gitt på en måte som gir en fysiologisk 24-timers hormonprofil i blod.

En har forhåpentligvis klart å utvikle gode nok farmakologiske metoder for dette, hvem vet kanskje et T4/T3-hormonplaster eller en form for kontrollert subkutan (under-huden) frigjøring av T4/T3? Eller i det minste slow release tabletter, med riktig timet dosering. NDT har forhåpentligvis allerede i flere år vært på blå resept, da en , hvem vet kanskje sitter med bedre vitenskapelig dokumentasjon for behandling med NDT.

Jeg håper også en i større grad vil bli flinkere til å se de subkliniske gråsonene og samtidig bli flinkere til å unngå feilbehandling og overbehandling. Kanskje vil de helhetlige aspektene, blant annet rundt kosthold og stress, bli ivaretatt i større grad ? det vil i hvert fall bare bli et økende behov for fremtidens mennesker generelt.

Når det gjelder immunologi og autoimmunitet pågår det forskning i rasende fart, og du skal ikke se bort fra at man om 20 år vil være i stand til å resette immunsystemet til normal oppførsel. Når det gjelder autoimmun hypotyreose, til å slutte å angripe skjoldbruskkjertelen, og sånn sett re-etablere normal egenproduksjon og unngå livslang substitusjonsbehandling, så sant immun-behandlingen gis før betennelsen og destruksjonen av T4-T3-produserende celler i kjertelen har gått for langt.

Et annet forskningsområde, der utviklingen også tikker raskt, er stamcelleforskning. En er allerede i dag i stand til å styre stamceller til å bli T4-T3-produserende thyreoidea-celler. Om 20 år kan det være at teknologien er kommet så langt at det er mulig å generere ny skjoldbruskkjertel fra stamceller, som er utviklet fra pasientens egne kroppsceller.

4. Hvordan oppfatter du fastlegers holdning til og kunnskap om stoffskiftesykdom?

Generelt mener jeg flertallet av fastleger er flinke til å ta de vanlige stoffskifte-prøvene når pasienter presenterer typiske symptomer, til å komme i gang med behandling ved klare prøvesvar, og gi optimal standard T4 substitusjonsbehandling. Men jeg har også sett en del eksempler på det motsatte, og mange fortvilte og frustrerte pasienter. Jeg tror også allmennlegene har et klart økt fokus på stoffskiftet nå sammenlignet med 20-30 år siden. Men utfordringene dukker opp i de tilfellene kartet ikke stemmer helt med terrenget, pasienten forteller om betydelig grad av fortsatte symptomer, men prøvene er helt fine .For alle de stoffskifte-pasientene det gjelder (og det kan virke som det gjelder temmelig mange), er kartet rett og slett ikke tegnet ordentlig enda, bortsett fra noen få begynnende streker, så mange leger vil derfor føle at det er lite mer å tilby enn å støtte pasienten til best mulig mestring av kroniske symptomer.

5. Jobber alle legene på Balder klinikken etter samme metode?

Ja alle legene på Balderklinikken jobber stort sett etter samme metode, og de av legene som tar pasienter med primær stoffskifte-problemstilling, har fått grundig opplæring, bl.a. i bruken av NDT og i helhetlige aspekter. Men som i alle andre yrker vil det vil være grader av erfaring og variasjoner i hovedinteresser innen eget fag.

6. Tror du noe av grunnen til at det er lite forskning på og fokus rundt stoffskifteproblematikk er at det er en typisk kvinnesykdom?

Det kan være en viktig grunn. En sliten kvinne (eller mann) med lang og uspesifikk/diffus symptomliste står lavere på den medisinske rangstigen enn en mann (eller kvinne) med ett spesifikt tydelig symptom med entydig forklaring. Poenget her er at kvinner oftere er i den første kategorien og menn oftere i den andre. Kvinner med hypotyreose er typisk i den første kategorien. Hadde kvinner tradisjonelt vært på topp i samfunn, næringsliv og akademia (inkludert medisin) ville også deres medisinske tilstander kanskje stått høyere på rangstigen opp gjennom nyere medisinsk historie. Men kjønnsforskjeller forklarer ikke alt. Også forhold relatert til selve thyreoideahormon-fysiologien og historiske linjer forklarer en del. Fra 70-80-tallet følte en seg egentlig rimelig opplest og vedtatt hva angår diagnostikk og behandling av hypotyreose, med TSH og T4 mono, og NDT ute, så det har på en måte ikke vært noe stort tema å skulle utvikle behandlingen noe videre inntil de siste årene, som har gitt oss ny kunnskap som stiller en del spørsmål ved en del gamle myter.

7. Vil det være muligheter for å arrangere åpen klinikk/temakvelder for mindre grupper, mot at man betaler en liten sum? Mange kvier seg for å spørre i store forsamlinger.

Det skulle vel la seg gjøre!

8. Tror du stoffskiftepasienter ville hatt utbytte av kurs i mestring av sykdommen, og tilpasset trening, slik som andre pasientgrupper får?

Det tror jeg nok. Kunnskap om og forståelse av egen tilstand er veldig bra bidrag. Dette, sammen med optimal substitusjons-behandling, riktig kosthold, individuelt tilpasset fysisk aktivitet og stress-håndtering, kan føre de fleste hypotyreose-pasienter langt på vei mot målet om å leve et bra liv - med god helse-relatert livskvalitet.

 

Vi vil takke spesielt Daglig Leder ved Balderklinikken, Christoffer Hovde som inviterer til et slikt arrangement. Og Lars Omdal som holdt foredraget og som tok seg bryet med å svare på våre spørsmål på en veldig utdypende og detaljert måte.

 

T3 og NDT med Lars Omdal film: http://balderklinikken.no/apen-klinikk-lavt-stoffskifte-t3-og-ndt/

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Én kommentar

svart kjøkkenbatteri

24.06.2016 kl.17:24

fint blogg

Skriv en ny kommentar

hashimoto

hashimoto

29, Oslo

Blogg om å leve med den autoimmune sykdommen Hashimoto Dvs lavt stoffskifte. Å kjempe for å få naturlig stoffskifte medisin likestilt med andre syntetiske medisiner.

Kategorier

Arkiv

hits